Å selge seg selv...
Ikke like lett som det høres ut.
Folk flest har vel svettet litt ekstra i håndflatene når de blir spurt om sine svake og sterke sider under et jobbintervju.
Å selge akkurat meg...
I en jungel av klisjeer om fleksible, strukturerte, kreative, utadvendte, optimistiske, teamorienterte, organiserte, nøyaktige og samarbeidsvillige arbeidstakere sitter jeg med den umulige oppgaven med og beskrive meg selv.
Jeg er da vel ikke som alle andre og hvor fleksibel skal man egentlig være for og kunne fylle det inn i CV`n. Eller hvor kreativ, teamorientert og samtidig selvstandig kan man egentlig bli?
Det begynner faktisk å ane meg at ordene er store og de spyttes ut over en lav sko, uten at noen egentlig helt har tatt seg bryet med og finne meningen bak dem.
Så i dag er hodet fylt opp med ord. Tusenvis av dem og nå er det bare opp til meg og velge det som jeg syntes passer meg best.
Ingen klisjeer eller gjentakende jippo. Bare meg. Kanskje det faktisk er akkurat det som er nok?
Ingen ambisjoner om å være noen andre enn meg selv.
![]()
Men hvilke ord skal man egentlig velge og hvordan får man inne en god punchline?
Så mens jeg snurrer videre med jazz i øretelefonene skal jeg rett og slett rette blikket litt innover.
Så får vi krysse fingrene for at deLillos tok feil når de sa " Tenk om den du fant var en du ikke likte, men som du måtte leve med resten av livet."
Kjipt!
Ikke like lett som det høres ut.
Folk flest har vel svettet litt ekstra i håndflatene når de blir spurt om sine svake og sterke sider under et jobbintervju.
Å selge akkurat meg...
I en jungel av klisjeer om fleksible, strukturerte, kreative, utadvendte, optimistiske, teamorienterte, organiserte, nøyaktige og samarbeidsvillige arbeidstakere sitter jeg med den umulige oppgaven med og beskrive meg selv.
Jeg er da vel ikke som alle andre og hvor fleksibel skal man egentlig være for og kunne fylle det inn i CV`n. Eller hvor kreativ, teamorientert og samtidig selvstandig kan man egentlig bli?
Det begynner faktisk å ane meg at ordene er store og de spyttes ut over en lav sko, uten at noen egentlig helt har tatt seg bryet med og finne meningen bak dem.
Så i dag er hodet fylt opp med ord. Tusenvis av dem og nå er det bare opp til meg og velge det som jeg syntes passer meg best.
Ingen klisjeer eller gjentakende jippo. Bare meg. Kanskje det faktisk er akkurat det som er nok?
Ingen ambisjoner om å være noen andre enn meg selv.
Så mens jeg snurrer videre med jazz i øretelefonene skal jeg rett og slett rette blikket litt innover.
Så får vi krysse fingrene for at deLillos tok feil når de sa " Tenk om den du fant var en du ikke likte, men som du måtte leve med resten av livet."
Kjipt!